HISTORIKK: Fortet på tuppene av Vesterøya er bygget hovedsakelig av norske bygningsarbeidere, samt tyske ungdommer og tyske ingeniører. Her har hemmelige agenter fra Sandefjord jobbet i skjul med å informere England om hva tyskerne fortok seg der ute. Fortet var en av de viktige fortene i Atlanterhavsvollen som med sine fire 12 cm belgiske kanoner, luftvern og nærstridsvåpen, passet på innløpet til Sandefjord som hadde jernbane og veier innover i landet, da dette var viktig for tyskerne. Samtidig var fortet en av de mange fortene som passet på Oslofjorden fra Langesund fort, via Nevlunghavn fort, Rakke fort, Malmøya fort, Torås fort, Vardås fort og Bolærne fort, alle disse i Telemark og Vestfold.

KULTURMINNE: På Vesterøya fort har det vært stasjonert 150 til 200 mann under krigen og etter at Heimevernet overtok, har mange av Sandefjords innbyggere vært på øvelse her. Fortet som det ligger i dag er et viktig kulturminne, med de fleste av bygningene og bunkerne intakte, fra Intendanturen i murhuset med jerngitter til den gule kontorbrakka og flere av de tyskbygde kasernene. Her kan man gå og oppleve hvordan det så ut når krigen sluttet. Fortet har også spesielle ting som det knapt finnes maken til i hele Europa, dette er blant annet alle enmannshullene som finnes over hele fortet og var til dekning for en soldat under flyangrep etc. På toppen av fortet bak den gule hytta finnes det et nett av skyttergraver og her finnes det en stilling som er unik. Her har det stått en luftvernkanon som kunne senkes ned i stillingen slik at den ikke syntes, for å heves opp når den skulle skyte.

SKADER OG RISIKO: Hvilken forfatning er fortet i dag? Det er siden fortet ble åpnet og konservert (gjenmurt) ikke registrert noen ulykker som skyldes konstruksjoner der ute. Jeg har registrert tre forsøk på å bryte seg inn i bunker, eller fjellhaller. Den ene i kommandobunkeren der det var to dører til som var støpt igjen på innsiden, en i en inngang til fjellet, og en i mannskapsbunkeren til den vestre kanonen. Det er kun den siste som noen har kommet inn i to tomme rom. Så på femten til tyve år har det blitt gjort tre forsøk på å bryte seg inn i tomme rom. Dette kunne kommunen ha klart å ta tak i og støpt igjen. I løpegravene eller de åpne skytestillingene ut mot fjorden har det aldri forkommet registrerte ulykker. Lyskasterstillingene som er laget i tidligere tyske stillinger etter krigen utgjør heller ingen risiko.

HISTORIEN ER VIKTIG: Fortets historie er viktig for Sandefjord, Vestfold og faktisk hele Europa. Det er en voksende forståelse for at slike ting må bevares og informeres om til de neste generasjonene. Ikke la Sandefjord bli en av de kommunene som i ettertid blir kritisert for at de rev ned og raserte kulturminne nå i kulturåret. Ikke la hytteeierne bruke et lite hull i taket på en bunker for å forklare at hele fortet er farlig. Det blir heller ikke verre på lang tid da det er solid bygget. Bruk heller noen kroner på vedlikehold nå så har vi bevart et viktig kulturminne for fremtiden. Kommunens innbyggere bruker dette området til rekreasjon, ikke bare for at det er naturskjønt, men for at det er et tysk fort fra krigen der det faktisk er noe å se på. Lag en informasjonstavle der ute som forklare hva de forskjellige konstruksjonene er blitt brukt til så får folk en ennå mer utbytterik tur til Vesterøen fort.

EKSEPLER TIL ETTERFØLGELSE: Rundt om i landet er det også mange kystfort, flere av disse har blitt restaurert av kommunen de ligger i. Dette skjer i samarbeid med interessegrupper som sitter på kunnskapen om hvordan fortene så ut da de var ferdig utbygget, blant annet i Kristiansand og Bergen. Disse fortene blir besøkt av turister, og har blitt en viktig del av byens identitet. Andre kystfort er åpnet uten å gjøre noe annet enn å passe på at de er ryddet, samt og sette opp informasjonstavler, disse kan vi f. eks finne i Risør, Arendal, Langesund og Bogen i Stokke. Disse fortene har åpne skyttergraver og kanonstillinger som ikke er rasert, men fremstår som de var når fortet var aktivt.

TA ANSVAR: Det er mange som kjemper for at deres fort skal fremstå som en attraksjon for de som bor der og andre som er interessert i denne delen av historien, og det er viktig å ta vare på mangfoldet, ikke bare et par, tre fort på landsbasis. Sandefjord kommune bør ta ansvaret for Folehavna fort og hjelpe til med å ta vare på vår mangfoldige historie, også den fra andre verdenskrig.

MØT OPP: La oss vise politikerne at vi bryr oss. Søndag den 15. Mars 2009 klokken 12.00, drar vi ut på Folehavna, ta med mat, unger, bekjente og venner. La oss befolke hver topp og krok på fortet, og på den måten vise at vi ikke aksepterer at fortet rives.
 

Mvh
Yngvar Halvorsen
Sandefjord

Ansvarlig redaktør: stian.ludvigsen@festningsverk.no

Reporter: espen.kristoffersen@festningsverk.no

Militærhistoriske våpen: kim.folke-jonassen@festningsverk.no