Bolærne fort 1940-1945

Published in Nyheter
Be the first to comment!
desember 11 2021

11des

Publisert for første gang.

I dette fotogalleriet publiserer vi bilder fra en tysk soldat som var stasjonert på Bolærne fort i Oslofjorden. Dette er den første serien fra hans fotoalbum, som inneholder over totalt 100 bilder fra dette kystfortet. Bildene er særdeles sjeldne og viser dagliglivet til de tyske soldatene som var her. Flere av bygningene på bildene er revet, så det er også en god dokumentasjon på hva som var her under andre verdenskrig. Færder kommune eier Bolærne fort, og det er et populært turmål for båtfolk. Her finnes det gode fasiliteter, museum og mange severdigheter fra Forsvarets tid.

INNVASJONEN 9. APRIL 1940:

Klokken. 23.32 den 8. april 1940 observerte Bolærne fort tre mindre fartøyer i tåken. Fortsjefen major F.W. Færden beordret varselsskudd. Fartøyene svarte på varselsskuddet med å blende fortet med lyskastere. Fortsjefen beordret da å skyte med skarpt, men de rakk ikke åpnet ild før fartøyene hadde kommet ut av orografens sektor. Om morgenen 9. april lettet tåken, og mellom kl. 09 og 10 forsøkte tyskerne å angripe fortet med tre mindre fartøyer. Fortsjefen lot fartøyene komme midtfjords før han beordret ildåpning. Etter fem skudd trakk tyskerne seg tilbake mens de la røykskjerm. Etter angrepet ble fortet bombet av fly. Sjefen for den ene mitraljøsetroppen, fenrik G.A. Kvisle, ble såret av en bombesplint gjennom kjeven. En menig ble også såret. Tyskerne angrep på ny ca. kl. 12 med to fartøyer. Klokken 12.14 var kanon 1 ute av funksjon, og klokken 12.23 var kanon 2 også ute av funksjon. Flyangrepene fortsatt utover dagen. Etter at tyskerne merket at det norske luftvernet var ineffektivt gikk de mer nærgående og bestrøk fortet med mitraljøseild. Klokken 12.30 den 10. april heiste fortet hvitt flagg for å markere at det hadde overgitt seg. Menig Hans Christian Furuseth ble drept i det han heiste flagget. Senere på kvelden ble mannskapet ført vekk fra Bolærne av tyskerne. Etter den tyske overtagelsen av Bolærne fort, ble det utdelt medaljer og heder til de tyske soldatene som var med på angrepet. Nedenfor ses flere bilder fra denne seremonien. Bildene er ikke tidligere publisert og har høy lokalhistorisk verdi.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6628

Informasjon til bilde over: Tyske soldater som tildeles Kriegsverdienstkreuz (Krigsfortjenestekorset) 2. klasse med sverd. Medaljen ble tildelt til personer som bidro til det tredje rikets krigføring. Dette kunne være styrker som gjorde en viktig innsats, men ikke i direkte kamp med fienden. På baksiden av bilde har fotografen skrevet "Kombüsenordenverleihung", som fritt oversatt betyr "tildeling av kjøkken medalje". Dette er sannsynligvis kallenavnet som soldatene spøkefullt brukte om tildelingen av denne medaljen. Papiret som soldatene har i hånden er tildelingsbeviset som følger med medaljen. Bilde er fotografert på plassen foran den store mannskapsbrakka som tidligere lå ved kaia ved Bolærne fort.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6626

Informasjon til bilde over: På baksiden av bilde har fotografen skrevet: "Tildeling av Krigsfortjenestekorset av 2. klasse til Obermaat Michael, Maat Schröder og Ober gefreiter Damm. Huset som ses i bakgrunn eksisterer fortsatt.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6631

Informasjon til bilde over: Tyske soldater som blir tildelt en oppmerksomhet etter angrepet på Bolærne fort.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6630

Informasjon til bilde over: Det blir gitt en personlig takk til soldatene som var med angrepet på Bolærne fort. Begge husene i bakgrunn eksisterer fortsatt.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6632

Informasjon til bilde over: Tyske soldater på oppstillingsplassen i forbindelse med medaljeutdeling. Bilde er tatt i retning mot dagens sanitæranlegg på Østre Bolærne. Bygningene på bilde er fjernet, og nye er oppført på samme sted. Øyene i bakgrunn er Langholmene.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6625

Informasjon til bilde over: Tyske soldater ved en kasernen som tidligere lå rett i nærheten av kaia på Østre Bolærne. Bygget ble endringer noe etter krigen, og erstattet av en stor kaserne i 1990 som ligger ved fotballbanen. Oppstillingsplassen som medaljene ble utdelt på lå rett foran dette bygget.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6627

Informasjon til bilde over: Tyske soldater ved kasernen på Østre Bolærne. Bilde er trolig tatt i forbindelse med utdeling av medaljer.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6624

Informasjon til bilde over: Tyske soldater ved kasernen på Østre Bolærne. Bilde er trolig tatt i forbindelse med utdeling av medaljer.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6642

Informasjon til bilde over: Bilde er fotografert fra en fjellsprekk som ligger øst for kaia på Østre Bolærne. På bilde ses blant annet den store kasernen som lå ved oppstillingsplassen. Øya til venstre i bakgrunn er Langholmene, Ramsholmen skimtes øverst til høyre i bilde.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6636

Informasjon til bilde over: Tyske soldater som nyter utsikten utover Oslofjorden. Bilde er fotografert rett ved siden av søndre kommandoplass.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6633

Informasjon til bilde over: Tyske soldater med en flådd hare. Det har tidligere vært hare på de fleste store øyene i området, også alle Bolærne øyene. På Rauøy fort som ligger på Østfoldsiden av Oslofjorden, er det fortsatt en levedyktig stamme med hare. Det er også en mulighet for at det er en flådd kanin, tyskerne hadde kaniner som mat under krigen.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6635

Informasjon til bilde over: Tysk soldat på Østre Bolærne. Bilde er fotografert ved siden av søndre kommandoplass. Øya som ligger bak soldaten er Garnholmen. Hvis noen har informasjon om det runde fundamentet som ligger nederst i venstre hjørne, så ta kontakt.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6640

Informasjon til bilde over: Tyske soldater på rotur i nærheten av Østre Bolærne. Legg merke til det tyske symbolet på t-skjorten til soldaten.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6639

Informasjon til bilde over: Tyske soldater som er på rotur. Øya som ligger i bakgrunn til venstre er Vestre Bolærne, Jensesund ses rett frem, og Mellom Bolærne til høyre bak. Bilde er tatt fra en av de mindre øyene i nærheten av Selskjæra.

Foto: Festningsverk.no

Bolærne - 6637

Informasjon til bilde over: Tyske soldater som er på rotur. Øya som ligger i bakgrunn til venstre er Vestre Bolærne, Jensesund ses rett frem, og Mellom Bolærne til høyre. Bilde er tatt fra en av de mindre øyene i nærheten av Selskjæra.

Bildene er utlånt fra Stian Fosland sin fotosamling.

Flere bilder fra Bolærne fort kommer, følg med!

Bolærne - 6642

Bolærne - 6640

Bolærne - 6639

Bolærne - 6637

Bolærne - 6636

Bolærne - 6635

Bolærne - 6633

Bolærne - 6632

Bolærne - 6631

Bolærne - 6630

Bolærne - 6629

Bolærne - 6628

Bolærne - 6627

Bolærne - 6626

Bolærne - 6625

Bolærne - 6624

Bli med i vår gruppe på Facebook

"Bilder fra Norge 1940-1945"

Se flere bilder fra andre verdenskrig på Facebook. Gruppen er for historisk interesserte og publiserer daglig bilder fra hele Norge under de dramatiske okkupasjonsårene. Klikk på linken nedenfor for å bli med i Facebook gruppen "Bilder fra Norge 1940-1945".

Link: Bilder fra Norge 1940-1945

Tysk tunnel på Hovedøya

Published in Nyheter
Be the first to comment!
juni 29 2020

29jun

Gigantisk oversvømt tunnel

Øverst på denne siden finner du video fra vår befaring i den tyske tunnelen på Hovedøya.

Under andre verdenskrig anla tyskerne en gigantisk tunnel på Hovedøya i Oslo. Etter krigen ble tunnelen oversvømt av vann og på 60-tallet ble tunnelen stengt. Rykter om tunnelen har florert i mange tiår, men ingen kunne med sikkerhet kunne fastslå om tunnelen eksisterte før Oslo kommune fant et kart. På kartet var tunnelen oppført, noe som beviste at snakket om tunnelen ikke bare var løse ryker. I forbindelse med at det ble anlagt ny vannledning på Hovedøya, hadde kommunen utstyret de trengte for å åpne opp tunellen. I juni 2020 ble den godt bevarte hemmeligheten offentliggjort for pressen. Tunnelen er ikke sikret og er derfor stengt for publikum.

Bli med når vi utforsker den gigantisk oversvømte tunnel fra andre verdenskrig. Med gummibåt og kamra under vann, ser vi etter etterlatenskaper fra krigen. Tunnelen er full av tyske gassmasker og gjenstander som ble etterlatt av tyskerne. Lengre ned på siden kan du se bilder fra tunellen.

LINK TIL VIDEO FRA TUNNELEN PÅ YOUTUBE: TUNNEL PÅ HOVEDØYA

Sjeldne bilder fra krigen!

Det finnes få kjente bilder fra tyskernes aktivitet på Hovedøya under andre verdenskrig. Derfor har bildene nedenfor høy lokalhistorisk verdi.

Under andre verdenskrig oppførte tyskerne en stor brakkeleir på sletta øst for klosterruinene, også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering av militære mannskaper. Anlegget på Hovedøya fikk navnet Lager Hovedöen. På sletta nærmest ruinene ble det planert til idrettsplass. Brakken rett nord for klosterruinene som fortsatt står var offisersmesse. Tilsammen hadde tyskerne 11 store brakker som hadde plass til mer enn 1000 soldater. I tillegg hadde de et sprengstofflager og feltsykehus med 100 senger. Det finnes meget begrenset fotomateriell fra Hovedøya under den tyske okkupasjonen, bildene som vi publiserer på denne siden er i så måte særdeles interessante! Etter krigen ble det internert norske kvinner som hadde hatt omgang med tyske soldater på Hovedøya. De fleste av bildene nedenfor er fotografert ved brakkeleiren.

Klikk på bilde for stor størrelse

Arkivnummer 2013

Arkivnummer 2014

Arkivnummer 2015

Arkivnummer 2016

Arkivnummer 2017

Arkivnummer 2018

Arkivnummer 2019

Arkivnummer 2020

Arkivnummer 2021

Arkivnummer 2022

Arkivnummer 6576

Arkivnummer 6578

Foto: Tyske marinegaster som står oppstilt utenfor en av brakkene som var oppført på den store sletta på Hovedøya. Tunnelen som tyskerne anla her var trolig tilfluktsrom for disse soldatene. Det er stor sannsynlighet for at soldatene på bilde var i tunnelen under øvelse.

Arkivnummer 2018

Bilde over: Brakken på hovedøya var standard lemmebrakke oppført av prefabrikerte trelemmer. Disse brakken ble levert som "flatpakke" og satt sammen på stedet. Dette bilde dokumenterer at brakkene hadde kamuflasjemaling på taket for å forebygge flyangrep under krigen.

Arkivnummer 2021

Bilde over: Tyske marinegaster som marsjerer på sletta som brakkeleiren var anlagt. I bakgrunn ses kommandantboligen på Hovedøya.

Arkivnummer 6576

Bilde over: Tyske marinegaster som seiler en mindre seilbåt i indre Oslofjorden. Bilde er fotografert fra Revierhavnens baatforening på Hovedøya i Oslo. Til venstre i bilde ses Akershus festning, til høyre ses siloene på Vippetangen. Bilde er fotografert 1941.

Tysk tunnel fra andre verdenskrig

Tidligere i år var vi på befaring i den tyske tunnelen som nylig er åpnet på Hovedøya, se video fra tunnelen øverst på denne siden. Tunellen var trolig tiltenkt å fungere som tilfluktsrom for soldatene som var stasjonert ved brakkeleiren på Hovedøya. Tunnelen er ca 200 meter lang og har tre innganger. I tillegg går det en mindre tunell mellom de to sydligste inngangene. Det er kun den inngangen som ligger lengst nord som er åpnet.

Hovedøya 11

Bilde over: Tunnelåpningen som ligger like ved den store sletta midt på Hovedøya. Tunellen er ikke sikret og ikke åpen for publikum. Som det fremgår av bilde er hele tunellen fylt med vann. For å ta seg inn i tunnelen er det helt nødvendig å bruke båt eller kano. Legg merke til de tyske gassmaskekonteinerne som flyter i vannet.

Hovedøya tunnel 4

Bilde over: Hovedtunnellen er ca 200 meter lang og fem meter bred. Det ligger mange gassmaskebeholdere og flyter i hovedtunnelen og ved alle utgangene. Vannet var fra 1,5-2 meter dypt i hele tunnelen. Det var spor som tydet på at vannstanden tidligere har vært høyere. Vi fant skinneganger både i syd og nord enden av tunnelen, noe som tyder på at det har vært en gjennomgående skinnegang. Skinnene har passet til en liten smalsporet vogn. Mest sannsynlig er vognen brukt i forbindelse med oppføringen av tunnelen, eller at tunnelen er brukt som et lager.

Hovedøya tunnel 9

Bilde over: Uidentifisert objekt som er fotografert under vann inne i den tyske tunnelen på Hovedøya. Det ble funnet flere slike objekter på bunnen i tunnelen som ligner på en oppbevaringskonteiner. Objektet kan være en installasjon for å pumpe grunnvann ut av tunnelen.

Hovedøya tunnel 5

Bilde over: Uidentifisert objekt som er fotografert under vann inne i den tyske tunnelen på Hovedøya.

Hovedøya tunnel 6

Bilde over: Strømkabel som henger på en krok. Kabelen var av en gammel type og er trolig fra andre verdenskrig. Kabelen lå under vannet gjennom hele tunnelen og var synlig noen steder over vann. Trolig har kabelen tilknytning til belysning i tunellen.

Video fra Hovedøya

Se øverst på nettsiden for å se video fra vår befaring i den tyske tunnelen på Hovedøya. Nedenfor finner du tidligere videoproduksjoner vi har gjort på Hovedøya.

Torås fort på Tjøme

Published in Nyheter
Be the first to comment!
juni 12 2020

12jun

Påbegynt av nordmenn, fullført av tyskerne.

Torås fort ligger ved sør enden av Tjøme. Fortet ble påbegynt i 1939 som en del av Oslofjordens ytre befestninger, og ble videreutviklet av tyskerne i perioden 1940 - 1945. Fortet har vært i drift frem til 1999 av forsvaret. I årene 1940 - 1945 ble Torås fort utrustet med 4 stk. 15 cm Bofors kanoner. Tre av kanonene står fortsatt på fortet. Under krigen ble det lagt ut minefelt rundt fortet. Tyske MG stillinger dekket minefeltene slik at de ble særdeles vanskelig å forsere. Flere av disse MG stillingene kan ses i skogen utenfor fortet den dag i dag. Fjellanlegget på Torås fort er et av de større i distriktet og inneholder mange tuneller og fjellhaller. Det meste av fjellanlegget ble oppført i perioden 1940 - 1945 av tyskerne. Fortet ble etter krigen drevet av Kystartilleriet, som primært benyttet det til kursvirksomhet. I 1999 ble fortet nedlagt og sikret.

Se spektakulær video fra Torås fort!

Klikk på bilde nedenfor for å se vår presentasjonsvideo av Torås fort. Lenger ned på siden kan du se en videoblogg fra stedet.

2:31

En uforglemmelig opplevelse!

En tur til Torås fort på Tjøme er en uforglemmelig opplevelse. Fortet ligger høyt med panoramautsikt til Færder fyr og utover hele ytre Oslofjord. Fortet har mange militærhistoriske severdigheter. Blant annet står baugen til nøytralitetsskipet Pol III her, skipet som oppdaget den tyske invasjonsflåten. Kanon 3 sto tidligere på Rauøy fort og var den første kanonen som avfyrte granater mot tyskerne under andre verdenskrig. Her er det lange tuneller og dype ganger, massevis av stillinger og bunkere. Stedet er tilrettelagt for hele familien, små barn må ha tilsyn på fjellet.

Fotogalleri fra Torås fort

Klikk på bildene for å se se stor størrelse eller lysbildefremvisning.

Foto. Espen Kristoffersen, Festningsverk.no

IMG_8761messebygg

IMG_8689Pol3 baug

IMG_8760garasje

IMG_8525Smie

IMG_8730øvre leir med kanon4 observasjonstårn og befalsmesse

IMG_8691befalsmesse

IMG_8732kanon4 befalsmesse og befalsbrakke

IMG_8686eksplosjon

IMG_8735kanon1 oppgang

IMG_8756Kanon1

IMG_8738kanon1

IMG_8729kanon2

IMG_8528 fjellanlegg kanon2

IMG_8529fjellanlegg kanon2

IMG_8535gang mot kanon 2

IMG_8541trapp opp mot kanon2

IMG_8554bak kanon2

IMG_8723kanon3

IMG_8592ammoheis kanon 3

IMG_8601ammoheis kanon3

IMG_8600ammoheis kanon 3

IMG_8598ammoheis kanon3

IMG_8596ammoheis sjakt kanon3

IMG_6857ammoheis topp kanon3

IMG_6856kanon3 dør fra ammorom

IMG_8712kanon4

IMG_8706observasjonsbunker utvendig

IMG_8635observasjonsbunker

IMG_8605observasjonsbunker

IMG_8608observasjonsbunker

IMG_8607observasjonsbunker våpenstativ

IMG_8606observasjonsbunker lv og nærforsvar ko

IMG_8628observasjonsbunker Artillerisentral

IMG_8624observasjonsbunker Artillerisentral

IMG_8615observasjonsbunker utkikk

IMG_8621observasjonsbunker topp med vinduer

IMG_8609observasjonsbunker

IMG_8611observasjonsbunker

IMG_8644museet

IMG_8650museet

IMG_8656museet

IMG_8657museet

IMG_8658museet

IMG_8660museet

IMG_8669museet

IMG_8671museet

IMG_8672museet

IMG_8673museet

IMG_8572komandoplass

IMG_8563kommandoplass

IMG_8586

IMG_8579

IMG_8566komandoplass

IMG_8576

IMG_8567

IMG_8565kommandoplass

IMG_8561

IMG_8539

IMG_8494

IMG_8505

IMG_8503

IMG_8497

IMG_8512

IMG_8730øvre leir med kanon4 observasjonstårn og befalsmesse

IMG_8732kanon4 befalsmesse og befalsbrakke

IMG_8606observasjonsbunker lv og nærforsvar ko

IMG_8628observasjonsbunker Artillerisentral

IMG_8624observasjonsbunker Artillerisentral

IMG_8621observasjonsbunker topp med vinduer

Foto. Stian Fosland, Festningsverk.no

Torås Tjøme (1)

Torås Tjøme (2)

Torås Tjøme (3)

Torås Tjøme (4)

Torås Tjøme (5)

Torås Tjøme (6)

Torås Tjøme (7)

Torås Tjøme (8)

Torås Tjøme (9)

Torås Tjøme (10)

Torås Tjøme (11)

Torås Tjøme (12)

Torås Tjøme (13)

Torås Tjøme (14)

Torås Tjøme (15)

Torås Tjøme (16)

Torås Tjøme (17)

Torås Tjøme (18)

Torås Tjøme (19)

Torås Tjøme (20)

Torås Tjøme (21)

Torås Tjøme (22)

Torås Tjøme (23)

Torås Tjøme (24)

Torås Tjøme (25)

Torås Tjøme (26)

Torås Tjøme (27)

Torås Tjøme (28)

Torås Tjøme (29)

Torås Tjøme (30)

Torås Tjøme (31)

Torås Tjøme (32)

Torås Tjøme (33)

Torås Tjøme (34)

Torås Tjøme (35)

Torås Tjøme (36)

Torås Tjøme (37)

Torås Tjøme (38)

Torås Tjøme (39)

Torås Tjøme (40)

Torås Tjøme (41)

Torås Tjøme (42)

Torås Tjøme (43)

Torås Tjøme (44)

Torås Tjøme (45)

Torås Tjøme (46)

Torås Tjøme (47)

Torås Tjøme (48)

Torås Tjøme (49)

Torås Tjøme (50)

Torås Tjøme (51)

Torås Tjøme (52)

Torås Tjøme (53)

Torås Tjøme (54)

Torås Tjøme (55)

Torås Tjøme (56)

Torås Tjøme (57)

Torås Tjøme (58)

Torås Tjøme (59)

Torås Tjøme (60)

Torås Tjøme (61)

Torås Tjøme (62)

Torås Tjøme (63)

Torås Tjøme (64)

Torås Tjøme (65)

Torås Tjøme (66)

Torås Tjøme (67)

Torås Tjøme (68)

Torås Tjøme (69)

Torås Tjøme (70)

Omvisning på Torås fort.

Torås fort har en støtte forening som vedlikeholder og drifter fortet. Regelmessig har foreningen omvisninger og arrangementer. Omvisning tar ca. 1,5 time og omfatter områdets historie fra vikingtiden og frem til fortet ble nedlagt i 1999. Klikk på linken for å gå til Torås fort sin støtte forening. Her finner du veibeskrivelse og informasjon om omvisninger. Link: https://www.torasfort.com

Se også videoblogg fra Torås fort!

Tidligere i år var vi på Torås fort og dokumenterte hele anlegget. I videobloggen går vi gjennom fjellanlegget og hele det omliggende anlegget. Vi anbefaler sterkt en tur hit, en uforglemmelig opplevelse.

Våre nyheter på Youtube

Published in Vårt arkiv
Be the first to comment!
juni 11 2020

11jun


			
			
				
				
					108 videos
					1019198 views
					13700 subscribers
				
			
			
				
					
					
				
				Festningsverk Militærhistorie			
			
				Dette er en militærhistorisk Youtube kanal som er tilknyttet nettstedet www.festningsverk.no. Her publiseres regelmessig videoblogger fra militærhistoriske turer, og historier fra andre verdenskrig. Historiene fra 1940-1945 er laget for å brukes til undervisning i skolen, og for å kunne formidle norsk okkupasjonshistorie til nye generasjoner. Du finner også videosnutter fra militære forsvarsverk, originalbilder fra Norge 1940-1945, og annet militær historisk stoff. Har du informasjon eller tilbakemeldinger, er det hyggelig om du bruker kommentarfeltet. Følg med, siden oppdateres regelmessig. Abonner gjerne på Youtube kanalen.  
			
		
		    
                    
                
                    Uploads Krigshistorie 1940-1945 (vlog)
Militærhistoriske turer (vlog)
Militære museum
Promo video
Falkensten i Horten
Torp militære flystasjon
Nyhetsklipp fra 1940-1945
Historie i bilder
Festninger, fort og militære anlegg
Anlegg oppført av tyskerne 1940-1945
Foto fra andre verdenskrig 1940-1945
                
            
                    
			
    
        15:10    
            
            Frigjøringen 1945
        
                
            07.05.2022        
                
            Frigjøringen 1945 var den største festen gjennom all tid for de aller fleste nordmenn. Etter fem år med krig og rasjonering, kapitulerte tyskerne og Norge ble atter fritt. Samtidig som det pågikk en endeløs feiring, begynte arbeid med å straffeforfølge de som hadde samarbeidet med tyskerne. Vidkun Quisling overgav seg den 8. mai 1945 på trappa til Oslo politistasjon i  Møllergata nr 19. Sammen med 24 andre nordmenn ble han henrettet for sitt landsforræderi. 

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...   

Den tyske føreren, Adolf Hitler, begikk selvmord 30. april 1945. Det nye statsoverhodet, storadmiral Karl Dönitz, ønsket en rask slutt på krigen. Natten mellom 6. og 7. mai kapitulerte Tyskland betingelsesløst på alle fronter. Ingen kunne på forhånd si hvordan de 350 000 tyske soldatene i Norge ville reagere. Ville de følge ordren fra Dönitz om å overgi seg eller forsøke å klore seg fast i sin «Festung Norwegen»? Rikskommissær Josef Terboven var lenge innstilt på å kjempe videre. Han måtte imidlertid oppgi kamplinjen etter et møte med Dönitz i Flensburg 3. mai. Dönitz kan likevel ikke ha følt seg trygg på Terboven: Han ble avsatt fire dager senere og tok deretter sitt eget liv. General Franz Böhme ble dermed den øverste representant for tyske myndigheter på norsk jord. Han var mest opptatt av å få til en «ærefull avmarsj» for sine tropper hjem til Tyskland.

Om ettermiddagen 8. mai landet den allierte militærkommisjonen på Fornebu under ledelse av brigader R. Hilton. Ved ellevetiden samme kveld overrakte Hilton kapitulasjonsdiktatet til general Böhme på Lillehammer. Tyskerne skulle avvæpnes, interneres i leire og etter hvert transporteres til Tyskland som krigsfanger. Det ville ikke bli noen ærefull avmarsj. Våpenstillstanden trådte offisielt i kraft fra kl. 24.00 den 8. mai. Mange steder hadde hjemmestyrkene allerede inntatt sine posisjoner, men hovedframrykkingen skjedde natten til 9. mai. Den morgenen gjenopptok NRK sine frie radiosendinger. Mens folk jublet i gatene, viftet med norske flagg og kastet de forhatte blendingsgardinene på bålet, begynte hjemmestyrkene å arrestere nazister, torturister, angivere og andre av fiendens medløpere. Norske jenter som hadde innledet kjærlighetsforhold til tyske soldater, ble trakassert og internert. Arrestasjonene var startskuddet til et storstilt rettsoppgjør som skulle bli krevende og omstridt, men som i ettertid er blitt stående som alt i alt «rettferdig, men strengt». Maidagene 1945 ble en uforglemmelig folkefest for den delen av befolkningen som hadde avvist nazismen. Feiringen nådde et foreløpig klimaks da kronprins Olav kom til Oslo den 13. mai sammen med allierte og norske militære sjefer samt fem statsråder fra London-regjeringen.  

Kilde: 
https://www.norgeshistorie.no
https://snl.no
Filmavisen
De Dødsdømte, av forfatter Asbjørn Jaklin
Frigjøringen i bilder, av forfatter Yngvar Ustvedt
        
                
             5406
             597
             74
        
        

    
        17:20    
            
            Dagen kongen kom tilbake
        
                
            26.02.2022        
                
            Den 7. juni 1945 kom Kong Haakon tilbake etter fem år i eksil i England, dagen står som en milepæl i norsk historie. Når skipet med kongen kom seilende inn Oslofjorden, ble det møtt av hundrevis av småbåter, pyntet med norske flagg og bjørkeris. I Oslo sentrum ventet over 400.000 personer for å hylle kongen som aldri ga etter for det tyske diktaturet. Dette er historien om tidenes største seiersparade i Norge. Sivil myndighet ble denne dagen overført til norske statsmakter, etter fem år med tysk okkupasjon. Under den tyske okkupasjonen i Norge, var Kong Haakon et samlende symbol på motstand og frihet. Hans radiotaler og standhaftighet holdt motet oppe på de som kjempet mot det tyske diktaturet i hjemlandet. Datoen for hjemkomsten var ikke tilfeldig valgt. Det var på dagen fem år siden Konge og Kronprins måtte forlate Norge med den britiske krysseren Devonshire og sette kurs for England. Kong Haakons hjemkomst den 7. juni var kulminasjonen og toppunktet i rekken festdager under freden 1945. Politiet anslo folkemengden i Oslo sentrum over 400.000 denne dagen. Dette er historien om kongens hjemkomst.

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...   

Kilder:
https://www.kongehuset.no
Oslogjengen, Jan Christensen
Filmavisen 
Forsvarets historiske filmarkiv
        
                
             4866
             444
             59
        
        

    
        12:51    
            
            Oslogjengen sprenger NSB sitt bygg
        
                
            23.01.2022        
                
            Den 14. mars 1945 ble NSB sitt administrasjonsbygg ved Jernbanetorget i Oslo sprengt i luften. Aksjonen ble gjennomført av Oslogjengen (Milorg), under ledelse av Gunnar Sønsteby. Eksplosjonen de utløste, var så kraftig at hele den midterste delen av bygningen raste sammen, og NSBs hovedkontor ble totalskadet. Syv tyskere ble drept. Dette var en del av "Operasjon Betongblanding", som var den mest omfattende sabotasjeaksjon i Norge under andre verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten disponerte flere etasjer i bygget, og fra disse kontorene koordinerte tyskerne transporten av soldater til fronten.

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...   

OM OSLOGJENGEN:
«Oslogjengen», SOE (Special Operations Executive), Milorgs aksjonsgruppe i Oslo 1944–45 som drev sabotasje mot okkupasjonsmakten og Quisling-regimet. Gruppen som var en del av Kompani Linge, samarbeidet tett med Milorgs sentrale ledelse. Blant aksjonene var sabotasjen av Arbeidskontoret i Akersgata 55 19. mai 1944, sprengning av registreringsutstyr til Arbeidstjenesten i «Norske Folk-bygget, Grensen 17, 3. og 6. juni 1944, sprengning av flydeler i bussgarasjen i Moldegata på Bjølsen 13. august 1944 og sprengningen av NSBs administrasjonskontor på Jernbanetorget 14. mars 1945. 2. mai 1945 sikret gruppen seg Politi- og Justisdepartementets arkiver, slik at de ikke skulle bli ødelagt. I frigjøringsdagene hadde Oslogjengen vaktoppdrag for kongefamilien.

Leder for Oslogjengen var Gunnar Sønsteby (1918–2012), medlemmene var for øvrig var Max Manus (1914–96), William Houlder (1917–84), Gregers Gram (1917–44), Arthur Pevik (1915–74), Edvard Tallaksen (1918–44), Tor Greiner Stenersen (1917–44), Andreas Aubert (1910–56), Henrik Hop (1918–88), Viggo Axelsen (1912–82), Martin Olsen (1920–79) og Birger Rasmussen (1920–2007).

Tor Stenersen ble såret i kamp med Gestapo 13. desember 1943, ble dømt til døden og satt fengslet på Akershus. Etter et fluktforsøk ble han torturert og henretet 1. april 1944.

Ved Olaf Ryes plass lå det til 1977 lå en eldre leiegård med Plasskafeen i første etasje. Her ble Gregers Gram og Edvard Tallaksen lurt i et bakhold av Gestapo 13. november 1944. Under skuddvekslingen som oppstod, ble Edvard Tallaksen alvorlig såret og Gregers Gram drept. Tallaksen ble fraktet til Akershus, der han etter tortur tok sitt eget liv. På veggen ved Markveien 35 står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om denne hendelsen.

KILDER:
Ottar Samuelsen, "Det var her det skjedde": https://dinamoforlag.no/utgivelse/d...
https://snl.no/Oslogjengen
Oslo Byleksikon: https://www.oslobyleksikon.no/
Gunnar Sønsteby, "Rapport fra no 24": https://www.bokkilden.no/andre-verd...
Forsvarets Historiske Filmarkiv: https://www.youtube.com/watch?v=hi_...
        
                
             10528
             658
             82
        
        

    
        23:33    
            
            Flukten til Sverige
        
                
            01.01.2022        
                
            Under andre verdenskrig flyktet 50.000 nordmenn til Sverige. Med fare for å bli drept, fikk flyktningene hjelp av lokale grenseloser og medhjelpere. Langs hele grensen jaget norsk grensepoliti og tyskerne utrettelig etter flyktningene. I denne filmen følger jeg i flyktningenes fotspor, og ser på mange autentiske bilder fra en tysk politimann som var stasjonert i grensbygda Ørje.

Det er registrert over 120 flyktningruter som var i bruk over flere år, fra Iddefjorden i Østfold til Varangerhalvøya i Finnmark. Det er registrert 29 grenseloser falt, ble henrettet eller døde i fangenskap, mens 55 hjelpere fikk samme skjebne. Grenselosene var utsatt for uvanlige fysiske og psykiske påkjenninger, ofte i lange tidsrom. Trolig var over 1000 personer involvert, mange av dem ungdommer. Grenselosene var en del av motstandskampen i Norge. Denne filmen er laget for å hedre de som hjalp norske flyktninger til Sverige under andre verdenskrig. En viss andel av de sivile flyktningene fikk bo hos slekt og venner i Sverige, men det var de svenske myndighetene som sørget for det store flertallet av flyktningene. En rekke mindre forlegninger ble opprettet i skoler, forsamlingshus og herberger for å ta seg av de nødvendige oppgavene tilknyttet flyktningenes opphold. I denne første fasen i 1940 kan man ikke si at det var etablert noe egentlig mottaksapparat, og mye av hjelpearbeidet måtte improviseres. Fra sommeren 1944 nådde både den organiserte og uorganiserte flyktningtrafikken sitt største omfang. I august dette året krysset over 2000 flyktninger grensen, og antallet holdt seg på over 2000 hver måned resten av krigen. Totalt flyktet 16 000 nordmenn til Sverige i 1944, og dette var dobbelt så mange som i 1942

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...  

Kilder: 
Kulturminner langs Haldenkanalen, Grethe Brustad Nilsen.
Ørje et historisk blikk på slusebyen, Grethe Brustad Nilsen.
Grenseboerne, Thor Krog.
https://snl.no/grenselos
        
                
             18334
             753
             108
        
        

    
        15:18    
            
            Filipstadeksplosjonen
        
                
            21.11.2021        
                
            Den 19. desember 1943 skjedde den største eksplosjonsulykken i Oslo under den annen verdenskrig. Ved siden av eksplosjonskatastrofen i Bergen 20. april 1944 var dette den største katastrofe i sitt slag under okkupasjonen av Norge. Den første eksplosjonen oppstod under lossing av ammunisjon fra det tyske lasteskipet «D/S Selma», klokken 14.45. Den ble etterfulgt av flere, og utover ettermiddagen eksploderte flere hundre tonn geværammunisjon, maskingeværammunisjon, håndgranater og granater av ganske grovt kaliber, noe som førte til enorme ødeleggelser. 20 bryggearbeidere og to kranførere ble drept momentant. 60 dekar av Filipstad-området ble rasert, av svømmestadionet stod bare stupetårnet igjen, og de voldsomme brannene spredte seg etter hvert til bebyggelsen på Framnes og Skillebekk. Leiegårdene langs Munkedamsveien like innenfor så etterpå ut som bomberuiner, og etter krigen ble de erstattet av moderne boligblokker. 405 bygninger ble sterkt eller delvis skadet, 97 leiligheter ble utbrent, vindusruter ble knust over hele byen, til sammen ble ca. 90 000 m2 vindusglass i ca. 1600 eiendommer knust, og til og med langt inne i Nordmarka merket man eksplosjonen. 29 bygninger ble totalskadet, hvorav 14 lagerskur. 

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...

KILDER:
https://oslobyleksikon.no/side/Fili...
https://snl.no/Filipstadeksplosjone...
https://www.abcnyheter.no/nyheter/2...
        
                
             8852
             530
             50
        
        

    
        17:37    
            
            Gestapohuset og Espeland fangeleir
        
                
            05.09.2021        
                
            Under andre verdenskrig ble mange nordmenn utsatt for grov tortur på Gestapohuset i Bergen. Flere kastet seg ut i fra vinduet rett i døden for å slippe unna Gestapo. Etter forferdelige avhør og grusom behandling, ble de overført til Espeland fangeleir. I løpet av okkupasjonsårene satt over 2000 nordmenn fengslet her. Dette er en brutal sann historie fra fra Bergen under andre verdenskrig.

LINK TIL GESTAPOMUSEET: http://www.gestapomuseet.no/norsk
LINK TIL ESPELAND FANGELEIR: https://www.espeland-fangeleir.no

Gestapomuséet er et museum under utvikling og driftes i dag på frivillig basis av Gestapomuséets forening. Museumslokalene befinner seg i 4. etg. i Veiten 3. Espeland fangeleir er Norges enste bevarte fangeleir og drives av Stiftelsen Espeland fangeleir. Leiren er i så måte en helt unik opplevelse og er åpen for publikum.  

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...

GESTAPOHUSET:
Gestapohuset eller «Skrekkens hus» som det også kalles på folkemunne ligger i hjertet av Bergen sentrum, like ved Den Nationale Scene. Gestapo var, som del av det tyske sikkerhets-politiet (Sipo), den mest kjente tyske politiavdelingen, og ble et symbol på okkupasjonsmaktens brutalitet under 2. verdenskrig med sin bruk av tortur. I Gestapohuset finnes autentiske fangeceller bevart. Cellene er enestående i sitt slag. Fra gulv til tak kan man se inskripsjoner risset inn av fanger som satt der både som politiske fanger under krigen, men også av landssvikfanger og av krigsforbrytere etter krigen. Flere nordmenn kastet seg ut av vinduet for å slippe unna de brutale avhørene. I dag holder Gestapomuseet til i lokalene. Museet er er et høyteknologisk formidlingssenter som tar deg med i den nazistiske ideologiens menneskesyn og brutale uttrykk. Museet forteller om menneskelig lidelse, brutalitet og håp. På interaktive skjermer kan du følge fangenes reise og annen informasjon som fangenes og torturistenes egne beretninger slik de ble gitt i politiavhør etter krigen.

ESPELAND FANGELEIR:
Dette var en tysk fangeleir, som offisielt hetende Espeland Polizeihäftlingslager. Leiren ble brukt som fengsel for politiske fanger i vestlandsregionen fra januar 1943 til 9. mai 1945. Den lå utenfor Bergen og var i sin tid en av Sipo og SDs fire fangeleirer i Norge, sammen med Tromsdalen, Falstad og Grini. Ferdig utbygd hadde fangeleiren en kapasitet på rundt 380 fanger. Gjennom sine over to år i drift huset den totalt 2026 fanger, hvorav hundre utenlandske. I januar 1943 flyttet fanger inn i den første mannskapsbrakken på Espeland. Ytterligere to brakker stod ferdig henholdsvis i februar og juli det året. Det fantes på det tidspunktet også en boligbrakke for vaktmannskapene, samt en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. En enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt i august 1943. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Da utbyggingsarbeidene ble avsluttet måneden etter, hadde leirens fasiliteter også blitt supplert med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke.

Espeland tjente som en forlengelse av Bergen kretsfengsel, siden Sipos kapasitet der var sterkt begrenset. Leiren fungerte som oppbevarings- og disiplineringsanstalt for Sipo og SDs fanger, som med unntak av noen få kriminelle var politiske fanger. Hensikten var å holde fangene der for et kortere tidsrom. Noen ble løslatt fordi Sipo og SD ikke fant bevisgrunnlag for å holde dem videre fengslet, mens andre slapp ut fordi disiplineringen ble antatt å ha vart tilstrekkelig lenge. 627 fanger ble etter hvert overført til Grini fangeleir, som var innrettet for langtidsopphold, i tillegg til å være gjennomgangsleir for de mange som med tiden var tenkt videresendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Sipo og SDs tilstedeværelse i fangeleiren begrenset seg til et fåtalls menn på ledernivå, slik som leirkommandanten, forpleiningssjef, arbeidsinnsatssjef og sjefen for kvinneavdelingen. Vaktene kom fra et politivaktkompani fra det tyske ordenspolitiet (Ordnungspolizei). Fem fanger døde under oppholdet i fangeleiren.
(Kilde vedrørende Espeland Fangeleir: https://snl.no/Espeland_fangeleir)
        
                
             17005
             972
             120
        
        

    
        13:26    
            
            Bombeangrepet på Laksevåg
        
                
            27.07.2021        
                
            Etter bombeangrepet på Laksevåg den 4. oktober 1944, lå det lik i alle ruinene. Holen skole ble truffet, og flere skoleklasser ble utslettet. Dette er historien om bombeangrepet som tok fleste sivile nordmenn under andre verdenskrig.

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...

Bergenhus Festningsmuseeum: http://www.forsvaretsmuseer.no/Berg...

Etter invasjonen i Normandie 6. juni 1944, ble tyskernes ubåthavn og -bunker i Nordrevågen på Laksevåg en sentral base for det tyske ubåtvåpen. Fra alliert side ble det derfor et prioritert mål å sette denne basen ut av drift. Den 11. september 1944 klarte man å senke flytedokken utenfor Sørevågen. Nå stod utbåtbunkeren og Danziger Werft i Nordrevågen og utover Laksevågneset for tur. 3. oktober sendte britene et Mosquito rekognoseringsfly over området. Bildene det tok, ble brukt i forberedelsene til angrepet dagen etter.

Tidlig om morgenen onsdag 4. oktober 1944 gikk 152 fly på vingene fra flyplasser på Englands østkyst. Flystyrken bestod av 93 Halifax og 47 Lancaster bombefly samt 12 Mosquitos til støtte - med et totalt mannskap på 1.004. Kl. 09.05 lød det forvarsel om flyangrep over Bergen og Laksevåg. Og bare fem minutter seinere lød sirenene som varslet flyangrep. Innen et kvarter var gått, hadde de første bombene falt mot målet i Nordrevågen. Men den store røykutviklingen fra bombenedslagene, gjorde det snart vanskelig å skjelne målet fra annen bebyggelse. Når det i tillegg ble bombet fra stor høyde, ble resultatet der etter. Da sirenene varslet "Faren over" kl. 10.10 denne formiddagen, var Laksevåg forvandlet til et inferno. Det brant overalt og mange bygninger var helt eller delvis raserte.

Den største tragedien inntraff på Holen skole ved Kringsjåveien, bare et par steinkast fra ubåtbunkeren. Hele tre bomber traff skolebygningens sørlige halvdel. I kjelleren under der bombene traff, var det stuet inn to gutteklasser med sine lærere samt personell fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste.

Det tok mange dager å grave fram likene fra den rykende ruinhaugen. Da de siste var funnet, kunne man konstatere at det på Holen skole omkom 61 elever, to lærere, en vaktmester og 16 fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. I tillegg ble noen skoleelever, en lærer og noen andre barn drept i deres hjem.

På vestsiden av Nordrevågen lå Kleivdals lærfabrikk. Her hadde arbeiderne gått i tilfluktsrommet. Men også dette fikk fulltreffere. Resultatet ble 36 drepte. Fulltreffere fikk også tilfluktsrommet til Bernt Iversen & Søns fabrikk. Der omkom det 11 personer.

Men det var lik i alle ruiner - og ruiner var det nok av på Laksevåg denne dagen. Særlig ille rasert ble bebyggelsen fra Øvre Holen og nordover mot Olderneset. Men også inne i Kringsjåveien ved Sørevågen og fra Nygårdsvik til Nygård falt det mange bomber som raserte deler av begyggelsen.

Da man en ukes tid etter angrepet kunne oppsummere antall døde, var tallet kommet opp i 193 sivile. Halvparten av disse var kvinner og barn. I tillegg var en rekke mennesker blitt skadd, mange for resten av livet. Også en del tyske soldater og trolig også russiske slavarbeidere døde i angrepet. Men antallet slike er det vanskelig å finne ut av.

Straks etter tragedien på Laksevåg, ble det satt i gang evakuering av barn fra bygda. I flokk og følge ble store og små sendt av gårde til kjente og ukjente "på landet". Flere av dem havnet helt oppe i Nordfjord hos gode hjelpere. Hvordan de følte det da de måtte reise med en lapp rundt halsen fra det som var igjen av familien sin, kan vanskelig beskrives. Men selv i dag sliter mange av dem med traumer etter det som da skjedde.

Angrepet 4. oktober 1944 førte til store materielle skader i Laksevåg. 60 hus ble totalskadd etter bombetreff og branner, mens ca. 160 hus ble delvis skadd. Både BMV, Bernt Iversen & Søn og Norsk Blikkvalseverk ble sterkt skadd. Kleivdals lærfabrikk, derimot, var det ingen ting igjen av. Dette førte til at store deler av Laksevåg ble mer eller mindre fraflyttet den første tiden etter angrepet. Det igjen gjorde at ingen mennesker der ute ble drept i det neste flyangrepet mot ubåtbunkeren. Det kom allerede 29. oktober s.å. Da var det særlig Nøstet i Bergen som ble rammet. Men det er en annen historie.
Kilde: https://digitaltmuseum.no/021085947...
        
                
             11298
             697
             108
        
        

    
        15:55    
            
            Grini Fangeleir 1941-1945
        
                
            03.07.2021        
                
            Over 20.000 mennesker satt fengslet på Grini fangeleir under andre verdenskrig. Flere hundre mistet livet som et resultat av henrettelser og deportasjon. Etter brutale avhører på Victoria Terrasse, ble fangene ofte sendt til Grini. Flere fanger mistet livet under tortur og misshandel, mange fikk varige skader. De aller fleste som satt på Grini var nordmenn, men det var 18 kjente nasjonaliteter blant de 20.000 fangene.

I denne videobloggen besøker jeg en autentisk brakke fra Grine fangeleir. Flere steder på brakka har fanger skrevet inn navn og fangenummer.  Jeg ser på flere rettersteder i nærheten som ble brukt til å henrette fanger. Det var en sterk og følelsesmessig reise gjennom norsk okkupasjonshistorie.  

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...
 
GRINIMUSEET: 
https://mia.no/grinimuseet

OM GRINI:
Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940.

Den første tiden var det ikke flere fanger enn at de kunne innkvarteres i fengselsbygningen, men så steg fangetallet utpå våren 1942 til over 1000. Etter at områdene rundt den opprinnelige fengselsbygningen var ryddet for skog, ble det reist en brakkeleir med over 30 brakker for innkvartering, verksteder, sykesaler, osv. 

Til tross for store transporter til Tyskland (særlig 1943, da ca. 2000 ble sendt) steg fangetallet meget sterkt, særlig høsten 1942 og i 1944, og leiren ble helt overfylt. Toppbelegget var på ca. 5400, hvorav ca. 600 kvinner.

I den første tiden satt det omtrent bare politiske fanger på Grini, men etter hvert kom det inn mange som var arrestert for kriminelle handlinger og prostituerte. Her satt også professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser. Til sammen i krigsårene satt nesten 20 000 personer på Grini, hvorav 2000 var kvinner. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner (flest polakker, sovjetere og franskmenn) var representert i løpet av krigsårene. På Grini satt mange ledende politikere og kulturpersonligheter, og de kontakter som ble knyttet der, fikk betydning for den senere politiske utvikling i Norge.

Foruten vaktkompaniene (politisoldater) hadde tyskerne et forholdsvis fåtallig administrasjonspersonale. Den indre administrasjon av leiren ble stort sett utført av de norske fangene som var beskjeftiget i forskjellige verksteder (kalt kommandoer), leirarbeid og et betydelig jordbruk. Kostholdet varierte sterkt og var til tider helt utilstrekkelig. Dårligst var det høsten 1942. Senere ble det noe bedre, men mange fanger led av mangelsykdommer på grunn av ensidig og utilstrekkelig kosthold. Behandlingen av fangene varierte også en del. Særlig sommeren og høsten 1943 var en vanskelig tid med brutal og vilkårlig behandling. Verst var kanskje de jevnlige oppropene til Tysklandstransport - til konsentrasjonsleirene, tortur, sult og kanskje gasskammeret. 

Alle fanger måtte arbeide. De ble inndelt i forskjellige arbeidskommandoer som fikk høyst ulike oppgaver. Noen kommandoer ble ansatt som gode, andre som dårlige. Fanger som kom til Grini etter månedslange opphold i enecelle på Møllergaten 19, eller etter tortur og mishandling på Victoria Terrasse, ble forsøkt plassert i kommandoer som var gode og hvor de kunne ta seg igjen. 

"Fallskjermen" var en spesialcelle for døds- og tukthusdømte fanger. Her var køyene i fem etasjer (derav kallenavnet fordi man måtte omtrent ha fallskjerm for å komme ned på gulvet). Fangene ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da "Fallskjermen" ble nedlagt, ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der, ble overført til "Haft", celleavdelingen. 786 Grini-fanger døde, de fleste etter at de var sendt til Tyskland. Traven eller Travgjengen var en spesiell straffekolonne ledet av Walter Kunze.

Kommandanten ved krigens slutt, Alfred Zeidler, ble under rettsoppgjøret dømt til livsvarig fengsel.

KILDER:
GRINIMUSEET
https://mia.no/grinimuseet

BOKEN:  "DET VAR HER DET SKJEDDE" AV OTTAR SAMUELSEN
https://www.bokklubben.no/andre-ver...

NORSK FILM:
Fra frigjøringsdagene den 8. og 9. mai 1945
        
                
             23509
             1231
             154
        
        

    
        20:35    
            
            Angrepet på Kristiansand den 9. april 1940
        
                
            20.06.2021        
                
            Den 9. april 1940 våkner innbyggerne i Kristiansand til at fire tyske krigsskip går til angrep på byen. Granatene suste over Odderøya og ned i sentrum, over 200 hus ble ødelagt, mange ble drept og såret. På Odderøya kjemper 175 norske soldater en kamp på liv og død for å hindre tyskerne å erobre byen. Kristiansand var en av byene som opplevde mest dramatikk den dagen krigen kom til Norge. Dette er historien om det tyske angrepet på Kristiansand. 

I denne videobloggen går jeg gjennom anlegget på Odderøya fort. Fjellanlegget ligger urørt slik det var når forsvaret avviklet sin virksomhet. Store kanon batterier og sterke forsvarsverk vitner om flere hundre år med militær virksomhet på øya.

RETTELSE TIL FILMEN:
- Det var granat fra krysser Karlsruhe og ikke en bombe fra flyet som traff kirkespiret.
- Det var et signalflagg og ikke et orlogsflagg som Odderøya fort feiltolket som et fransk flagg.

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... 
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...

HAUBITZ HALL:
https://www.haubitzhall.no/

Første angrep
Klokken 05.02 lyder alarmen på Odderøya festning. Kommandanten på festningen, oberstløytnant Ole Arnt Fosby, har bare 175 mann til rådighet og kan ikke bemanne alle kanonene. Det finnes ingen reserver, og flere av mannskapet har ikke vært inne til tjeneste på 20 år. Festningen har ikke effektivt luftvern mot fly og er ikke blitt modernisert siden første verdenskrig. Likevel er festningen forberedt. På bakgrunn av meldingene som har strømmet inn dagen før og i løpet av natten, forventer Fosby et tysk angrep i grålysningen. Ammunisjonen til kanonene er derfor klargjort i løpet av kvelden og natten. Klokken 05.12 beordrer kommandant Fosby varselskudd mot fartøyene. De ukjente skipene stopper ikke, og Odderøya åpner ild med alle tilgjengelige kanoner. De tyske skipene svarer, med intensiv ild. Nøyaktigheten er så som så. Granatene slår ikke bare ned på Odderøya. Enkelte salver treffer Kvadraturen og Grim. Glasskår, trefliser og murstein blir forvandlet til livsfarlige prosjektiler når granatene slår ned i hus og bygninger. Flere sivile blir drept eller såret. Etter omtrent 30 minutters kamp er Rieve nødt til å trekke skipene tilbake. Nedslagene i sjøen begynner å komme ubehagelig nærme, og det er bare et tidsspørsmål før Karlsruhe blir rammet av en fulltreffer. Det vil bety en katastrofe for invasjonsplanene.

Flyalarm
Like etter at kampen mellom Oddeøya og de tyske skipene starter, lyder flyalarmen. Seks tyske bombefly kommer inn i lav høyde over festningen og byen. Vestre ammunisjonslager på Odderøya blir truffet, og tykk, mørk røyk står mot himmelen. På festningen er flere soldater såret og drept, truffet av splinter og trykkbølger. Ett av flyene blir senere skudd ned og nødlander utenfor Flekkerøy. Besetningen blir reddet.

Andre angrep
Klokken 06.10 angriper 4. Krigsskipgruppe på nytt. Tross kontinuerlige luftangrep, mangel på personell, utrente mannskaper og stadig teknisk svikt på kanonene, klarer Odderøya å tvinge fartøyene tilbake etter en halvtimes ildgivning. I de to angrepene har festningen avfyrt over 130 skudd. Rieve må igjen trekke skipene sine tilbake, og gruppen legger seg utenfor rekkevidde i farvannet utenfor Oksøy og Grønningen. Tåken kommer drivende innover fjorden og hindrer nye forsøk fra den tyske styrken.

Tar feil
Rundt klokken 10.00 har tåken lettet i havgapet. Fartøyene kommer nå inn i en ny formasjon. Torpedojagerne og fire motortorpedobåter ligger i tet, så følger Karlsruhe. Dette skaper usikkerhet på Odderøya, og gjennom kikkertene observeres det tyske signalflagget «H» — «Heinz». Signalflagget ligner det til forveksling det franske flagget. Tidligere om morgenen er det sendt ut melding fra Oslo om at engelske og franske styrker ikke skulle beskytes. Nå tror alle på Odderøya at hjelpen er på vei inn fjorden. Sjefen for sjøforsvarsdistriktet, kommandør Severin Edvard Wigers, setter seg i bilen og kjører ned til havnen for å ønske de franske skipene velkommen.

Klokken 10.30 klapper motortorpedobåtene til kai på Silokaia, mens to andre skip, Luchs og Seeadler, legger til ved Tollboden. Tyske styrker hopper i land, stormer mot Odderøya, og minutter senere er festningen under tysk kontroll. Odderøya har ingen infanteristyrke som kan forsvare festningen mot angrep fra landsiden. Hakekorsflagget vaier for første gang i Kristiansand.

Kilder:
https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i...
https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i...
https://arkivet.no/assets/sider/Kam...
https://www.youtube.com/watch?v=4M9...
        
                
             20175
             964
             134
        
        

    
        16:05    
            
            Osvald-gruppa, attentatet på Statspolitiet 1942.
        
                
            06.06.2021        
                
            Den 21. august 1942 gikk Osvald-gruppa til angrep på det nazistiske Statspolitiet i Oslo. Under meget farlige omstendigheter plasserte de en sprengladning i telefonen til torturisten Arne Tofteberg. Når han tidlig om morgenen tok telefonen, eksploderte telefonen og en større ladning gikk av i kontoret hans. Få timer etter ble flere av Osvald-gruppa medlemmer arrestert, de måtte bøte med livet i Trandumskogen noen dager senere. I løpet av krigen utførte Osvald gruppen 110 aksjoner. De var den motstandsgruppen i Norge som tyskerne jaktet mest på. Det var også denne gruppen som hadde de største tapene. I løpet av okkupasjonsårene ble 35 medlemmer av Osvald-gruppa henrettet eller torturert til døde. Etter krigen fikk de ikke medalje eller anerkjennelse for innsatsen. Først i 2015 ble det reist et minnesmerke for motstandsgruppa. Denne videobloggen er dedisert til Osvald-gruppa sine medlemmer.

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...

OM OSVALDGRUPPEN:
Osvaldgruppen var en sabotasjeorganisasjon i Norge under andre verdenskrig. Fra sommeren 1941 og frem til oktober 1944 gjennomførte den omkring 100 aksjoner mot det tyske okkupasjonsregimet. Osvaldgruppen var en del av den kommunistiske motstandsbevegelsen.

Osvaldgruppen ble ledet av kommunisten Asbjørn Sunde, hvis dekknavn var Osvald. I løpet av tidsrommet fra juli 1941 til oktober 1944 vet vi med sikkerhet at Osvaldgruppen gjennomførte rundt 100 aksjoner, hvorav drøyt 60 kan regnes som vellykkede, eller delvis vellykkede. Av disse vel 100 aksjonene kan rundt 70 av dem klassifiseres som sabotasjeaksjoner. Det innebærer at de tok sikte på å skade kommunikasjonslinjer og krigsviktige bedrifter, eller å ødelegge NS-myndighetenes arkiver for arbeidsmobilisering og arbeidstjeneste. En klar overvekt av aksjonene ble foretatt i 1943 og 1944, hvorav de fleste mot jernbanelinjer og jernbanebruer. Andre aksjoner dreide seg om likvidasjoner av angivere, samt bankran og innbrudd for anskaffelse av penger, matvarer og rasjoneringskort.

Det er vanskelig å anslå det samlede antallet aktive medlemmer av Osvaldgruppen, men trolig lå det på i overkant av 200 kvinner og menn. Dette anslaget omfatter ikke bare sabotører, men også andre aktive medarbeidere i det omkringliggende støtteapparatet på forsynings-, sambands- og etterretningssiden. En rekke av medlemmene hadde også koplinger til andre motstandsorganisasjoner, hvorav en betydelig andel inngikk i andre og mer overgripende deler av den kommunistiske motstandsbevegelsen.

Det er blitt hevdet at Osvaldgruppen stod for de fleste sabotasjeaksjonene i Norge under andre verdenskrig. Dette er ikke helt korrekt, for de siste to okkupasjonsårene utførte Milorgs aksjonsgruppe i Oslo (Aks. 13.000) alene 102 rene sabotasjeangrep. Men sett i forhold til antallet sabotører, den primitive utrustningen som sabotørene disponerte, og ikke minste de høyst vanskelige forholdene som Osvaldgruppen opererte under – som pionerer i den hjemlige sabotasjekrigen mot de tyske makthaverne, handler det utvilsomt om et imponerende høyt antall.

I et større og mer strategisk perspektiv kan Osvaldgruppens aksjoner best karakteriseres som en rekke av små nålestikk mot den allmektige tyske okkupasjonsmakten. Men denne sabotasjen hadde et langt større skadepotensial, fordi anslagene kunne tenkes å gripe om seg til andre deler av den norske motstandsbevegelsen. Det er heller ingen tvil om at de tyske okkupasjonsmyndighetene brukte relativt store ressurser i jakten på Osvaldgruppens sabotører, og Gestapo måtte til stadighet be tyske militære avdelinger om assistanse til rassiaer, kontroller og vakthold.

TRANDUMSKOGEN:
Trandumskogen i Ullensaker kommune er i dag et minnested. Totalt ble 194 personer henrettet i området av den tyske okkupasjonsmakten. 173 norske statsborgere, 15 russere og 6 briter mistet livet her. De døde ble lagt i massegraver på stedet de ble skutt, men ble etter krigens slutt identifisert og flyttet til sine hjemsteder.

KILDER TIL VIDEOBLOGGEN:

DET VAR HER DET SKJEDDET, OTTAR SAMUELSEN:
https://www.ark.no/boker/Ottar-Samu... 

STORE NORSKE LEKSIKON:
https://snl.no/Osvaldgruppen

OSLO BY LEKSIKON:
https://www.oslobyleksikon.no/side/...

NRK BRENNPUNKT:
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/...

https://www.kartverket.no
        
                
             17549
             1143
             158
        
        

    
        17:54    
            
            Det tyske angrepet på Oslo 1940
        
                
            15.05.2021        
                
            Sent på kvelden den 8. april 1940 ble flere skip oppdaget ved Færder fyr, målet var Oslo. Med overlegen styrke og høy selvtillit, seilte skipene innover Oslofjorden. Fienden var tydeligvis ikke forberedt på å møte den 65 år gamle obersten fra Nord-Norge. Da oberst Birger Eriksen åpnet ild ved Oscarsborg festning, ble det tyskernes største tap av soldater i et angrep i Norge. Dette er historien om det tyske angrepet på Oslo 1940.

Tirsdag den 9. april 1940. Byen blir okkupert av tyske tropper. Forvirringen er stor i forsvarsledelsen. Bortsett fra senkingen av Blücher ved Oscarsborg og forsvaret av Fornebu, er dagen den mørkeste noensinne for det norske forsvaret og landets politiske ledelse, som ikke engang klarer å mobilisere landets vernepliktige. Kongen, kongefamilien, regjeringen og Stortinget klarer imidlertid, takket være senkingen av Blücher og C. J. Hambros rådsnarhet, å komme seg av sted til Hamar med tog før tyskerne i 15-tiden marsjerer inn i byen eskortert av norsk ridende politi, mens folk står himmelfalne og ser på. Norges Banks gullbeholdning blir reddet og fraktet bort med 26 lastebiler. Om kvelden foretar Vidkun Quisling statskupp per radio.

FESTNINGSVERK MILITÆRHISTORIE PÅ SOSIALE MEDIER: 
WEB: http://festningsverk.no
FACEBOOK SIDE: https://www.facebook.com/Festningsv...
FACEBOOK GRUPPE: https://www.facebook.com/groups/bil...
FACEBOOK: https://www.facebook.com/groups/460... INSTAGRAM: https://www.instagram.com/norwegian...
INSTAGRAM: https://www.instagram.com/festnings...

LINK TIL BILDER FRA FORNEBU 1940:
http://festningsverk.no/index.php/n...
http://festningsverk.no/index.php/n...

OSLO UNDER OKKUPASJONSÅRENE 1940-1945.
Okkupasjonen i Oslo 1940–45, I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945. De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter (Lambertseterleiren), Smestad (Smestadleiren), Himstadjordet (Bogstadleiren, der Bogstad Camping er nå), Etterstad (Etterstadleiren) og på Hovedøya. På Holmen, på Korsvolltoppen og på Ekebergsletta hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og Slottet var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i Villa Grande på Bygdøy, som han døpte om til «Gimle», mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i Kristinelundveien 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i Rådhusgata 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle Krigsskolebygningen i Tollbugata 10. I Hieronymus Heyerdahls gate 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i Stortingsgata 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på KNA-hotellet i Parkveien og brukte Oslo Handelsgymnasiums nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. Møllergata 19 ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på Victoria Terrasse. På Akershus festning var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på Ekeberg. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor (Hegdehaugens skole), teater (i Casino i Stortingsgata 16), skole (Josefines gate 34), avis (Akersgata 34), bordell (Dronningens gate 6) og en rekke restauranter.
KIlde: Oslo Byleksikon

Kilder til videobloggen: 
DET VAR HER DET SKJEDDET, OTTAR SAMUELSEN:
https://www.ark.no/boker/Ottar-Samu...

STAVANGER AFTENBLAD:
https://www.aftenbladet.no/meninger...

OLAV TRYGVASON, KAMPENE I HORTEN:
http://forsvaretsmuseer.no/Marinemu...

INFORMASJONSTAVLE PÅ TORÅS FORT
        
                
             80845
             2433
             301
        
        

    
        19:22    
            
            Ruiner med ting fra krigen
        
                
            18.04.2021        
                
            På Langgrunn i Horten ligger det mange store ruinene forlatt i skogen. Her oppførte tyskerne en ammunisjonsfabrikk under andre verdenskrig. Område er sterkt forsøplet av tyskernes virksomhet, og har aldri blitt ryddet skikkelig. Fortsatt finnes det objekter med tyske symboler som ligger og slenger i skogen. I årevis har området vært omspunnet av mystikk, myter og massevis av ubesvarte spørsmål om den tyske virksomheten. Bli med når jeg undersøker stedet og roter i gamle etterlatenskaper fra krigen.

I 1940 tok tyskerne grunn fra gårdene Vold og Eik og etablerte MAZA. Her ble det produsert krigsmateriell til den tyske krigsmakten frem til 1945. Det var også flere bygninger for lagring av ammunisjon. Området var stengt med gjerder, piggtrådsperringer, minefelt, utkikkstårn og kanonstillinger og var strengt bevoktet. Ingen nordmenn slapp inn. Nærheten til Karljohansvern og jernbanen for frakt var antakelig viktig for lokaliseringen

LINK TIL BORREMINN 2005 MED TYSK KART:
https://borreminne.com/issue/20#dfl...

FINN FREM:
Link til kart til Gildehallen på Borre: https://www.google.com/maps/place/G...

INFORMASJON:
Det ble ikke brukt noen form for hjelpemidler eller redskap, ingen objekter er fjernet. Kun besiktet etterlatenskaper som ligger synlig i overflaten. Området ligger på kommunal og privat grunn. Det er ikke lov å bruke metallsøker eller grave på området uten grunneiers tillatelse.

POLICY:
"Take Only Photographs, Leave Nothing but Footprints", er min regel når man er ute å fotograferer og tar video. Det er viktig å forlate en stedet slik det var, slik at de som kommer etterpå får den samme opplevelsen som oss.
        
                
             16827
             807
             133
        
        
        
        
        Load more...