Håøya fort

Høya i Vestfjorden mellom Nøtterøy og Stokke i Vestfold ble sterkt befestet på slutten av 1800 tallet. Fortet hadde sin storhetstid før og under unionsoppløsningen i 1905.

Håøya ligger strategisk plassert mellom i Vestfjorden. Forsvaret kjøpte øya i 1892 og 1895. I perioden 1895-1900 ble den anlagt en festning på øya. Sammen med kanonbatteriet på Sundåsen, skulle festningen forsvare Marinens reservehavn i Melsomvik. Under unionskonflikten med Sverige i 1905 ble festningen oppsatt med 500 mann. I mellomkrigstiden bodde det inntil 15 familier her. Under andre verdenskrig brukte tyskerne øya til utvikling av miniubåter. Den militære virksomheten opphørte i 1963. Deler av byggingsmassen på øya bærer preg av mange år uten vedlikehold. Øya var bestykket med to stk. kanoner i kaliber 21 cm, to stk. kanoner i kaliber 12 cm, fire stk. kanoner i kaliber 6,5 cm, og en minestasjon med tennstasjon på Håøyholmen. Under andre verdenskrig ble kanonene flyttet til Trønderlag.

Foto. Stian Ludvigsen, Festningsverk.no